Som noen vet, og som de fleste ikke vet, har jeg vært skikkelig syk. Ikke syk som i forkjølelse, og ikke syk som i oppkast, men psykisk syk. Psykiske sykdommer er vanskelige å forstå seg på, mer enn foreksempel en brukken fot, eller en infeksjon. Det er derfor det blir litt vanskelig å forklare hva jeg har gått gjennom, men jeg skal prøve så godt jeg kan;
Det hele starta med at jeg bodde aleine hos pappaen min, da han var i nordsjøen. Jeg gikk på skolen og var med venner, og gjorde det jeg normalt gjør. Plutselig en dag kjente jeg meg sliten, og valgte da og ta turen opp til mammaen min. Jeg begynte bare plutselig å hylgråte, og forstod på en måte ikke hva som skjedde. Mamma råda meg til å ta det med ro, og å være med henne. Det gjorde jeg. Jeg sov til og med i samme seng som mamma, da jeg følte meg mye tryggere på samme rom som henne. Plutselig våkner jeg opp og roper " MAMMA, SKRU PÅ LYSET!". Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg fikk på en måte panikk. Mamma skrur på lyset, og jeg blir roet ned, så hun skrur det av igjen. Plutselig ser jeg noe som ikke stemmer, og sier "Mamma, er det deg?" Mamma svarer "Ja Mona, det er bare Mamma". Jeg ser at mamma sitt ansikt blir til et slags monster. Det kommer to svarte hull i øynene hennes, og det ser ut som hun har på seg en maske. Jeg ble livredd. Mamma prøver og roe meg ned ved å si at det bare er hun som er der, men jeg klarer ikke roe meg skikkelig ned. Mamma skjønner at noe er galt, og ringer dermed TIPS-telefonen. Dette er en telefon du skal ringe om du merker noen har symptomer på noe som heter psykose. Jeg ble kalt inn til intervju, men jeg klarte ikke å snakke. Jeg lå en natt på akuttmottaket, og utfra forklaringene til mamma skjønte de at jeg hadde hatt en psykose, og de henviste meg videre til A3- en post for pasienter med psykosesymptomer. Der var jeg i to måneder før jeg ble skikkelig frisk, noe jeg er på god vei til å bli nå. Jeg gikk én mnd uten mobil og pc, fordi jeg ble så stresset av det. Trodde noen hadde gått innpå pcen og mobilen min, og trodde egentlig alle var ute etter meg. Det er kanskje vanskelig for folk å forstå hva en psykose er, men det som skjedde med meg var ihvertfall at jeg var skikkelig deprimert, og det gikk over i at jeg så syner, og var livredd. Jeg var redd medisiner, jeg var redd folk, og jeg var redd meg selv. Jeg var redd mat, jeg var redd drikke, jeg var redd alt. De trodde også jeg hadde spiseforstyrrelser da jeg ble lagt inn, da jeg kun veide 52 kilo, med en høyde på 167 cm. Jeg var omtrent bare et beinrangel. De gjorde alt for å prøve å få i meg mat, men uten hell. Etterhvert begynte jeg å åpne meg mer, snakke mer, spise mer, og ta medisinene. Dette har hjulpet meg til å komme der jeg er den dag idag, og nå går jeg på skole, skal snart jobbe igjen, går ut, er med venner, og er russ. Er skikkelig glad for at jeg ble så "fort" frisk, i og med at jeg var skikkelig syk.
Jeg håper med dette innlegget at folk viser forståelse og respekt ovenfor hva jeg har vært igjennom. Jeg vet også at det med depresjoner og evt psykose er mye mer normalt enn folk tror, har fått høre flere historier fra folk med psykiske lidelser den siste tiden, og du må bare dele din om du har en.
